Det var en deilig følelse å stå der oppe og titte ned på klatrehytta, 720 moh :)
Etter en liten rast ved hytta, begynte vi nedturen mot Blåmannsvikvannet, kalt Storvannet blant de lokale. Alt i alt brukte vi 8,5 timer fra vi parkerte i Grøtfjordvågen til vi var nede i Blåmannsvika igjen. Jeg kan godt tenke meg å gå til klatrehytta flere ganger, men da blir jeg å gå ned til Grøtfjordvågen igjen, og ikke ned i Blåmannsvikdalen. Utsikten anbefales!
Trykk gjerne på bildene for en større versjon :)
Etter en liten rast ved hytta, begynte vi nedturen mot Blåmannsvikvannet, kalt Storvannet blant de lokale. Alt i alt brukte vi 8,5 timer fra vi parkerte i Grøtfjordvågen til vi var nede i Blåmannsvika igjen. Jeg kan godt tenke meg å gå til klatrehytta flere ganger, men da blir jeg å gå ned til Grøtfjordvågen igjen, og ikke ned i Blåmannsvikdalen. Utsikten anbefales!
Trykk gjerne på bildene for en større versjon :)
Turlykke |
Hollenderan, med Tromsdalstinden og Hamperokken i bakgrunnen |
Klatrehytta |
Vi gikk over kanten her, og ned til hytta |
Hytta ble bygd i 1982 og gjenbygd i 1985 etter en brann |
Det hang tre klatrere i veggen |
Herlig |
På Nordkjosbotn har de Trekantkiosken, på Hollenderan har de trekantdo ... |
Noen sier at dette er Kvaløyas flotteste tomt ;-) |
Blåmannsvikvannet/Storvannet |
Buren i midten på bildet |
Høyt henger de ... |
Stålhovet i midten |
Skjønner ikke at de tør klatre der ... Vi hørte at de ropte beskjeder til hverandre ... |
Fjellet bader i sol |
Her er vi et godt stykke nedover mot vannet |
Her gikk vi ned. Når jeg ser på bildet, lurer jeg på hvor i huleste vi egentlig gikk ... |
Endelig nede ved vannet, etter 1,5 strabasiøse timer |
Mye granitt :-) |
Rolf ser skrekkslagen ut! |
Vakkert! |
Nedover Blåmannsvikdalen. Der borte i steinhavet fikk jeg juling. Stein 1 – Veronica 0. |
Trollsteinen. Her holder skrømtet til, ifølge svigerfar ;-) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar