25. aug. 2013

Buren, 802 moh

Endelig fikk vi besteget Buren på Kvaløya. Vi gikk fra bilen klokken ti og brukte nesten tre timer opp til varden. Underlaget langs halve ruten var svært vått og glatt, og vi brukte mye tid på å forsere "bassengene" i myra ved foten av fjellet. Turen var preget av mye våtmark, søle og ur. Jeg fikk pushet noen personlige grenser i forhold til høyde og bratthet. Utsikten fra toppen var absolutt verdt slitet oppover.

Ersfjord

Godt merket løype hele veien

Masta under Ramnberget

Nydelige farger denne høstdagen

Rolf studerer utsikten over Ersfjordbotn og Bryggejentene

Et naturlig pausestopp på veien



Tromsdalstinden midt i bildet

Er ikke så glad i mye ur ...

Terrenget minner stedvis om Store Blåmann


Herfra går det rake veien oppover i ura

Lett klatring



Rolf måtte ned i kjelleren for å komme seg til topps i dag. "Og dette gjør vi frivillig?"
Bratt ...

Brattere ...
 
Brattest.

 Vel oppe åpner det seg utsikt mot det mektige Hollendarmassivet

 Storvannet innerst i Blåmannsvikdalen. Styrmannstinden og Zapffetoppen

Som Knut Smistad skriver i Turboka: "Ka ska dokker opp gjønna flågan å gjøre?"

Skamtinden bak på bildet. Ersfjorden til venstre, med Store Bremneset ytterst

Man føler seg liten omkranset av de mektige fjellene

Krøp frem til varden for å skrive meg inn i boka. Det var ubehagelig langt ned på baksiden ...

Store Blåmann til høyre og Hollendarmassivet til venstre

Ersfjorden omkranset av høye tinder

Rødtinden nærmest og Styrmannstinden til høyre

Store Blåmann ser ikke så skummel ut fra denne vinkelen

Yes!

Gråtoner på fjord, fjell og himmel

Ulempen med at det er bratt oppover, er at det er ganske bratt nedover også ...
Etter 5 flotte timer i fjellet, var vi tilbake ved bilen på Ersfjordeiet

1 kommentar: