Siden turen opp fra Vågen var mye mer steinete og ulendt enn jeg er komfortabel med, bestemte vi oss for å gå ned motsatt vei, til Storvannet og videre nedover Blåmannsvikdalen. Etter hvert skjønte vi at dette også ble en veldig bratt nedstigning, kanskje i bratteste laget ...
Etter 1,5 timer var vi nede ved vannet og startet på selve Blåmannsvikdalen. Dalen er veldig steinete og ulendt og krever full konsentrasjon. Etter en liten kilometer klarte fjellets Bridget Jones å tryne så lang hun var, og pådro seg et kutt i kneet. Turen videre nedover ble litt tøffere enn først tenkt. Men hva gjør vel det, for JEG HAR VÆRT PÅ KLATREHYTTA :)
Trykk gjerne på bildene for en større versjon :)
(Siden det ble veldig mange bilder, har jeg laget blogginnlegget om turen i to deler)
Vi startet i Grøtfjordvågen |
Grøtfjordvågen |
Periodevis flott sti oppover |
Mektige Vågstinden (797 moh) |
Vågstinden kaster skygge på stien vår |
Flotte fjell |
Det går raskt oppover |
Opp, opp og opp ... |
Vågen langt der nede |
Kongeørna holdt oss med selskap ei stund |
Steinete og ulendt |
Etter å ha innsett at vi hadde gått en del feil, måtte vi endre kursen tvers over dalen |
Riktig sti opp mot høyre |
Høye fjell på alle kanter |
Sola gjemmer seg bak Vågstinden. Storstolpan til høyre? |
Bak denne åpningen skal klatrehytta ligge |
Styrmannstinden (955 moh) |
Steinen så litt skummel ut ... |
Litt klatring må til |
Litt snø fant vi også |
Vi måtte over en del snø |
Begynner å nærme oss ... |
Styrmannstinden |
Og da åpenbarte dette mektige tablået seg! Klatrehytta til høyre og Hollendaren (1016 moh) til venstre |
Hollendaren (1016 moh) |
Klatrehytta og Rødtinden |
YESS!!! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar