Et liv - et lite glimt av tid mellom to evigheter ...

Et liv - et lite glimt av tid mellom to evigheter ...

Den eneste garantien for at alle skal få fortsette å leve, er respekten for livet, respekten for ens medmennesker, og respekten for dem som er annerledes enn en selv

Du kan ikke velge hvordan du vil dø. Eller når. Du kan bare velge hvordan du vil leve. Nå.

... vårt liv er en reise, og vi vet ikke hvor eller hvordan den ender, eller om den noen gang egentlig ender ...

En må følge livets bølge opp eller ned etter som den går

Ta kjærligheten bort fra livet, så tar du også bort gledene

Kjærligheten kan ikke måles. Den kan ikke bli telt i år, minutter eller sekunder, veid i gram eller kilo. Den kan ikke kvantifiseres på noen måte. Den kan heller ikke sammenlignes, den ene med den andre. Den bare er.

Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn

Sorg går ikke over. Den tar bare en annen form. En sorg ligner på havet. Til å begynne med er bølgene veldig krappe. Så kommer dønningene, men det blir aldri mer havblikk.

Det finnes ikke en eneste ubetydelig dag i ditt liv

 Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår

Er en blomst nær ved å visne, den forfriskes kan igjen. Og et hjerte som vil briste, det kan trøstes av en venn

Alle kan vi trenge litt støtte iblant

Strupen i Lyngen

Landkrabba går ombord igjen ;-)

Jeg, Rolf og onkel Kyrre har satt sjøbein og legger kursen mot Strupen, Reindalen og Årøyholmen. 

Vi gikk ombord i Pinta på Lyngseidet i Lyngen. Sørlandssnekka er bygd i 1958 og har nå funnet ny boplass hos onkel på Lyngseidet. Vi hadde åtte herlige timer ombord, og jeg er dypt imponert over det naturen har å by på. Eneste veien til Strupen (for oss vanlige dødelige) er med båt, og det er et fantastisk syn når man svinger inn i Strupen. Ferskvann møter saltvann, og de bratte fjellene som stuper i havet, danner en perfekt ramme rundt det hele.

Lavt skydekke over Lyngseidet denne dagen

Ei lettere nervøs landkrabbe står bak roret ...

Kapteinen og hans matros ...

Fergene over Lyngenfjorden møtes

Vi nærmer oss Årøyholmen

Vi gikk imellom Bonken og Årøya

Årøya til venstre og Bonken til høyre

Det store, hvite huset er mammas hjemplass

Koppangen

Nærmer oss Strupen. Her går fjellene rett ned i havet

Vakkert utover fjorden

Strupen ligger inn bak neste fjellrygg

Havet skifter farge kloss inntil Strupen

Kalles for Skjitfjellet pga all måsedritten som farger fjellet hvitt

Går inn mot Strupen

Hellarberget

Brevannet var kaldt

Strupelva kommer ned fra Strupbreen og farger havet

Idyllisk

Lytter til vannets buldring i fjellet

Tåken gjemmer de høye fjellene

Strupelva tar med seg ferskvann fra breen og blander seg med saltvann

Vilt og vakkert

De høye fjellene går RETT NED i fjorden!

Støvelfjellet (858 moh) stuper ned i fjorden

Naturens eget kunstverk

Vakkert

Skredhollet

Hull i fjellet. Her så vi lunder, måser, ørn og nise

Reindalen

Ved Reindalen snudde vi, og satte kursen tilbake mot Årøya

Lyngsalpene bak oss

Den stolte kaptein

Nærmer oss kai på Bertholmen

Kvalhollet

Denne gamle kaia ble bygd før andre verdenskrig

Bertholmen og Årøya er forbundet til hverandre med denne veien

Skriver oss inn i gjesteboka på Årøya (Bertholmen)

Pinta ligger til kai på holmen

Brygga på holmen

Denne måsungen så litt frossen og våt ut, der den prøvde å komme seg opp av fjærsteinene

Skarveskjæret og Bonken

Spøkelseshuset

Speider etter måserør og fisk

Matros Klaudiussen

Denne "saken" drev og duppet rundt båten mens vi fisket. Den bevegde på seg og kom litt nærmere båten.  Da vi gikk nærmere, forsvant den og ble borte ... Sel eller ubåt?

Måsene venter på mat ...